
Det vanlige er at folk sier "jeg har for mye stress i livet mitt, jeg føler aldri at jeg rekker over alt".
Det er de som opplever stress på jobben, med arbeidsoppgaver som virker som å aldri komme i mål med. Så er det mange i coaching som utrykker at på hjemmebane så er det stress. Med husarbeid, følge opp unger, drifte "Familien AS".
Det å dra på jobb er faktisk noe mange utrykker at de FÅR energi av, og opplever seg mindre stresset av.
Som coach bruker jeg verktøyet "stressometeret".
Hvor jeg kartlegger hvor stresset mennesker opplever seg selv.
Når er det på "grønt", når er det på "gult" og når lyser det virkelig "rødt"?
Det klassiske er å høre at folk som har "møtt veggen", ja de overså signalene da det lyste "gult".
Søndag så jeg på dokumentaren på Netflix om DJ Avicii. Det å se dokumentaren om denne flotte artisten, som har gått bort så alt for ung, ja det er virkelig noe som gjør dypt inntrykk.
Der får vi så til de grader dokumentert hvordan Avicci kjenner at det lyser "rødt" på hans stressometer. Og han utrykker det også til manegmentet sitt. Han får derimot svært lite gehør hos noen, og det er fokus på hvor mye penger ham kommer til å tape på å avslutte og avlyse konserter. Vi ser hvordan Avicii tydeliggjør at han bryr seg ikke, "det viktige er jeg tar vare på meg selv".
Selv om en slik dokumentar er mye "klipp og lim", og at ting kan bli fremstått generalisert og feiltolket, så er det hjerterått å se på hvordan Avicii utrykker at han ikke blir forstått. Han sliter med kraftig angst, og sier det han han klarer ikke å gjennomføre konsertene.
Grunnen til hans dødsfall er ikke noe vil skal inn på her. Det har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om, og det er heller ikke hensikten. Poenget er at det gjør nettopp slik inntrykk å se hvordan et menneske sier klart i fra til sine omgivelser om at "jeg orker ikke mer", hvor det kan virke som at andre rundt ham er mer interessert i å mate ut mer og mer penger av ham.
Dokumentaren er for meg igjen et eksempel på nettopp dette at mennesker har sagt i fra. Det være seg på hjemmebane, hvor f.eks. en sliten mamma eller pappa
utrykker at "jeg trenger mer hjelp, jeg ønsker at vi er sammen om å rydde, holde huset pent" osv. Så er det sjefer som pusher på sine ansatte, om mer og mer . Det lyser til slutt "rødt".
Jeg brenner så for dette å bli bevisst på når det lyser "gult" på stressometeret, slik at en klarer å hente seg inn og snu "stressometeret" til "grønt.
Hva er ståa hos deg som leser her?
Hvordan er det med DITT stressometer?
Kjører du på "grønt", "gult" eller "rødt lys" om dagen i DITT liv?
Hva skal til for at DU holder deg på "grønt"?
Det handler om valg i livet.
Uno Choice-gjør at valg, DITT valg!